Hva vil du bli?

 

Forleden ble jeg sittende å diskutere utdanningsvalg med den yngre garde. Noen var ferdig med bachelor, og mente at det eneste riktige nå var å gå videre på master. Utdanningen er ikke fullført før masteren er på plass var opplevelsen.

Jeg måtte utfordre de på dette, og spørre om det var riktig i forhold til hva som var deres ambisjon og karriereløp. Naturlig nok var usikkerheten stor, hva vil jeg bli når jeg blir stor! Og da er det godt å ha en master i bunn for tryggheten. Jeg er langt på vei enig når jeg hørte bransjene de ønsket å komme inn i, men det gjaldt ikke alle. Der for eksempel varehandelen er et valg, det å drive en butikk eller et kjøpesenter vil ikke en master nødvendigvis gi den merkompetansen man bør tilegne seg. Det kommer mer gjennom arbeidserfaring og andre typer skoler som gir salgstrening, kunde/relasjonstrening.

Mange unge i dag opplever at master er eneste vei til målet. Det er naturligvis ikke sant. En master kan være bra å ha hvis ambisjonen er toppjobb i Statoil, inn i akademia eller et internasjonalt selskap. Det trenger ikke å være et konkurransefortrinn i andre jobber. Er ambisjonen å jobbe seg oppover for eksempel innen tjenesteytende næringer, er praktisk trening vel så viktig. Å bli mer akademisk vil ikke nødvendigvis hjelpe deg. En arbeidsgiver innen bransjer som er mer praktisk rettet kan oppleve at vedkommende er overkvalifisert eller vel så mye feilkvalifisert.

Jeg hører fra flere av våre ledere – «hvorfor skal jeg betale for en master når det er en butikksjef jeg søker». De samme arbeidsgiverne gir også uttrykk for at vedkommende sikkert ikke vil bli i virksomheten, slik at man lærer opp den nyansatte til ingen nytte.

Jeg har selv ansatt personer i tidligere jobber uten master, hvor mastere var blant søkerne, vel vitende om at hadde jeg gjort det så var min opplevelse at jeg ikke kunne innfri forventninger til jobbutvikling. Da tenkte jeg at det var tryggere å ansette en med noe mindre (akademisk) utdannelse og heller gi utvikling og skolering undervegs i jobben.

For mange tror jeg master handler om å «safe». Men hva gjør man da når man opplever at den ikke fører til den jobben man vil ha likevel? Jeg oppfordrer alle til å tenke godt gjennom sine valg for høsten! Norge vil fortsatt trenge mastere og doktorgrader, men også mestere er etterspurt. Annerkjennelse kommer med mestring og resultater man skaper og

God sommer!


Comments are closed.