Forsiden / Archive by category "Ledelse"

Hva vil du bli?

 

Forleden ble jeg sittende å diskutere utdanningsvalg med den yngre garde. Noen var ferdig med bachelor, og mente at det eneste riktige nå var å gå videre på master. Utdanningen er ikke fullført før masteren er på plass var opplevelsen.

Jeg måtte utfordre de på dette, og spørre om det var riktig i forhold til hva som var deres ambisjon og karriereløp. Naturlig nok var usikkerheten stor, hva vil jeg bli når jeg blir stor! Og da er det godt å ha en master i bunn for tryggheten. Jeg er langt på vei enig når jeg hørte bransjene de ønsket å komme inn i, men det gjaldt ikke alle. Der for eksempel varehandelen er et valg, det å drive en butikk eller et kjøpesenter vil ikke en master nødvendigvis gi den merkompetansen man bør tilegne seg. Det kommer mer gjennom arbeidserfaring og andre typer skoler som gir salgstrening, kunde/relasjonstrening.

Mange unge i dag opplever at master er eneste vei til målet. Det er naturligvis ikke sant. En master kan være bra å ha hvis ambisjonen er toppjobb i Statoil, inn i akademia eller et internasjonalt selskap. Det trenger ikke å være et konkurransefortrinn i andre jobber. Er ambisjonen å jobbe seg oppover for eksempel innen tjenesteytende næringer, er praktisk trening vel så viktig. Å bli mer akademisk vil ikke nødvendigvis hjelpe deg. En arbeidsgiver innen bransjer som er mer praktisk rettet kan oppleve at vedkommende er overkvalifisert eller vel så mye feilkvalifisert.

Jeg hører fra flere av våre ledere – «hvorfor skal jeg betale for en master når det er en butikksjef jeg søker». De samme arbeidsgiverne gir også uttrykk for at vedkommende sikkert ikke vil bli i virksomheten, slik at man lærer opp den nyansatte til ingen nytte.

Jeg har selv ansatt personer i tidligere jobber uten master, hvor mastere var blant søkerne, vel vitende om at hadde jeg gjort det så var min opplevelse at jeg ikke kunne innfri forventninger til jobbutvikling. Da tenkte jeg at det var tryggere å ansette en med noe mindre (akademisk) utdannelse og heller gi utvikling og skolering undervegs i jobben.

For mange tror jeg master handler om å «safe». Men hva gjør man da når man opplever at den ikke fører til den jobben man vil ha likevel? Jeg oppfordrer alle til å tenke godt gjennom sine valg for høsten! Norge vil fortsatt trenge mastere og doktorgrader, men også mestere er etterspurt. Annerkjennelse kommer med mestring og resultater man skaper og

God sommer!

Du blir ikke mindre mamma av å gå på jobb

78815319I Aftenposten denne uken blir vi presentert for saker som viser at mammaer på Sørlandet i større grad foretrekker å være hjemme enn mammaer på Østlandet.

Artiklene går rett hjem hos de fleste, for dette er en problematikk jeg tror alle barnefamilier kjenner til. Er det barna eller jobben som er viktigst?

Svaret er enkelt. Ingen vil mene at jobben er viktigst. Likevel må jeg få presisere at du ikke er noe mindre mamma av å gå på jobb.

Jeg ønsket å være i jobb da barna var små, det gjorde også min mann. Det gikk helt fint. Derfor bygget jeg barnehage for å være sikker på at vi fikk barnehageplass. Heldigvis slapp jeg også unna dagens debatter om hvorvidt det er sunt for barna å være i barnehage eller hjemme med mor. Jeg slapp det ”forstå seg på”-presset som jeg opplever at ligger over dagens småbarnsforeldre.  Jeg rakk ikke alt, og det ble ferdigboller til skoleavslutningen istedenfor nybakte fra kjøkkenbenken. Det led ikke guttene mine av.

Vi lever i et land med meget god barnehagedekning, med jevnt over meget god kvalitet, og vi har arbeidsgivere som bidrar til stor fleksibilitet for foreldre.  Legger du lista litt lavere, godtar at det blir noen lettvinte løsninger, og er klar på at du trenger litt fleksibilitet ovenfor arbeidsgiver, rekker du fort en fulltidsstilling.

Det perfekte er umulig. Vinneren av debatten om mor er best hjemme eller på jobb, er den dårlige samvittigheten, enten for å være for lite hjemme eller for lite på jobb.  Debatten mangler derimot en erkjennelse av at du ikke automatisk blir den perfekte mor av å være hjemme med barna. En fulltidsarbeidene kvinne som får mulighet til å bruke andre sider av seg enn bare mammarollen i løpet av en dag, kan være vel så god.

Det har jeg opplevd selv og jeg er ganske sikker på at mann og barn var glad for å ha en fornøyd arbeidende mamma.

Målstyring gir OL-gull og jubel i næringslivet

Uten ledere og utøvere som er dyktige på målstyring tror jeg Norge hadde hatt langt færre OL-triumfer å feire nå i februar. Og jeg tror de fleste av dere har vanskelig for å se for dere at toppidrettsutøvere skulle holdt på uten klare mål, som OL-gull.

Hvorfor klarer vi ikke da å enes om at målstyring er en viktig og riktig metode for å motivere til resultater? Hvorfor får vi inntrykk av at mange ikke liker å bli målt, og at det argumenteres med at det oppleves som demotiverende. Det er jo stikk i strid med hva vi opplever fra OL i disse dager.

Er det målstyring som er feil? Nei, mener jeg. Men det er målene som ikke treffer og virksomhetene som ikke har gjort hjemmeleksen i forkant av innføring av målstyring. Både strukturer, oppfølgingssystemer og prosesser må være definerte og kjente i bedriften.

Jeg liker å vite hvor jeg skal og har alltid etterspurt forventninger til meg. Det har fulgt meg fra jeg var liten. Jeg har aldri likt å bli detaljstyrt og liker å ha frihet på handlingen(e) frem til målet. Uten mål, ingen mening, sier jeg!

Motstanden til målstyring er blant annet fordi detaljstyringen blir for stor, og det er altfor mange mål som skal følges opp. Ingen leder kan være en god leder hvis man blir målt på hundrevis av mål.

Jeg er opptatt av at mine medarbeidere skal ha mål som motiverer. De finner vi sammen, og de må gi mening. Det er også viktig at de kjenner til hva jeg blir målt på, og at deres mål bidrar til at jeg når mine. Da blir det gøy å jobbe målstyrt. Alle er med, og alle er avhengige av hverandre på ulike måter.

Jeg har aldri skjønt hvordan man kan være en leder som gir gode tilbakemeldinger til medarbeidere hvis man ikke har en målstruktur i virksomheten. Jeg ønsker å utvikle gode prestasjonskulturer. Da må alle kjenne alles mål, og alle må vite hvordan målene måles og følges opp. Forventninger må avklares og mest av alt: Mål skal bidra til atferdsendring som er med å bygge ønsket kultur. Mål som ikke kan dokumenteres eller er konkrete er bare med å ødelegge.

Jeg har erfart at det meste kan måles gjennom tall eller et ja/nei så fremt forberedelsene er gjort. Det er først da jeg kan gjennomføre medarbeidersamtaler eller veilede underveis på en slik måte at medarbeideren kan forholde seg til tilbakemeldingene og gjøre noe med dem.

Det er godt å kunne lese Eva Grinde i DN 11. februar som faktisk er positiv til målstyring. Hun viser blant annet til hvordan Google gjør det: http://www.dn.no/forsiden/kommentarer/article2762747.ece

Med god målstyring når man ambisiøse mål – både i arbeidslivet og i idretten. Da vil vi få jubel og resultater, både på arbeidsplasser og på olympiske arenaer.