En god ide er ikke nødvendigvis gjennomførbar

Jeg møter til stadighet entusiastiske gryende entreprenører, fulle av pågangsmot og energi. De har en god ide. De har ingen problemer med å overbevise meg om at det er en god ide og at det vil tjene en hensikt. Det er om det er sosialt entreprenørskap eller kommersielt.  Det som dessverre ofte er tilfellet er at de ikke har en klar plan for det krevende, nitidige arbeidet som ligger foran dem. Arbeidet med å få ideen forretningsorientert nok til at den kan stå på egne ben.

Ingen suksessrik gründer skal fortelle meg at veien til suksess ikke har kostet. Det er jo dessverre ikke slik at selv om ideen er god, så går det av seg selv. Gründere med en god og kreativ ide må tidlig i utviklingsfasen tenke kommersielt og forretningsorientert i tillegg til å utvikle produktet og tjenesten.  Nylig traff jeg en entusiastisk ingeniør som opplevde produktet sitt som unikt. Patentet var på plass, men hvordan skulle det bli lønnsomt. Det er lett å lure seg selv i inntekt-og kostnadskalkylen.  I denne fasen tror jeg det er viktig at man får en «ærlig» veiledning som gjør at du som gründer ikke kaster bort tid og penger. Hvis ikke er sjansen stor for at pågangsmot og entusiasme blir vent til nederlag i det ideen skal ut i livet.

Min erfaring er at du som ung  gründer må skaffe deg mer kunnskap om hvordan du skaper en lønnsom bedrift.  Noen ganger får jeg inntrykk av at produktet og den «gode» ideen får all oppmerksomhet og at det å snakke om å tjene penger ikke er «stuerent». Skal du få med deg investorer, business  angels, må du også ha ambisjoner om å tjene penger. Om pengene skal gå til deg eller til et godt formål (sosialt entreprenørskap) blir det samme. Du må uansett klare å vise at du kan skape verdier.

Det er mange gode miljøer for gründernettverk. Innovasjon Norge kan hjelpe mange med sine virkemidler. Jeg hører fra flere at de fortsatt savner noen som er der for dem og kan hjelpe i hverdagen med praktisk rådgivning.  Jeg jobber med et slikt konsept.

Mine råd på veien

  1. skaff deg en djevelens advokat, en som kan si rett ut hva de mener
  2. samle råd fra de som kan noe om ulike problemstillinger knyttet til det å drive virksomhet
  3. tilegne deg kunnskap på områder som regnskap, drift, logistikk, kunde og konkurrent

Jeg heier på gründere. Det gjør også nordmenn flest. Tall fra Global Entrepreneurship Monitor viser at 3 av 4 nordmenn beundrer gründere. Skulle bare gjerne sett at flere overlever etter de første årene.

 

 

Kjære student, tenk nettverk!

Kjære student, tenk nettverk!

I disse dager starter tusenvis av unge på høyere utdanning. De første ukene er ofte fylt med sosiale arrangement og festligheter for at de unge skal bli kjent med hverandre, og her starter relasjoner som blir viktige langt lengre enn til semesterslutt.

Som student bør du være helt bevisst på at du skal bygge nettverk fra dag en. Det er ikke så lett å tenke langt frem i tid når eksamener og tusenvis av pensumsider venter, men det lønner seg.

For en tid siden snakket jeg med en pappa som var bekymret for at datteren skulle velge et universitet i utlandet som ikke var så kjent her hjemme. Vi liker jo å tro at utdannelse i utlandet er smart for fremtidige muligheter på jobbmarkedet, men inntrykket er at de som ansetter ofte foretrekker kandidater fra universiteter her hjemme likevel. Derfor var han litt bekymret. Skulle datteren følge magefølelsen og velge dit hun ville, til et universitet som hun kan risikere at ingen arbeidsgivere her hjemme kjenner til, fremfor å velge noe tradisjonelt?

Jeg håper hun følger magefølelsen. Samtidig som hun husker på en ting; å bygge og pleie nettverket her hjemme. Å ha en plattform å vende tilbake til når man skal ut i arbeidsmarkedet, er av uunnværlig verdi. Har du vært ute i 5 til 7 år og vært engasjert i miljøet der du studerer, har du sannsynligvis fått mange nye spennende kontaktpunkter internasjonalt. Det er topp hvis du velger å bli ute, men hvis du har lyst til å gjøre karriere i hjemlandet ditt, må du også investere hjemme. Relasjoner må pleies og har du ikke gjort det på mange år merkes det når du kommer hjem. Det å bruke litt av studielånet for å delta på for eksempel arrangement universiteter/høyskoler kan være bra.

De som har klart å skaffe seg internship eller feriejobber i Norge vil stå bedre rustet når de kommer hjem.

Så kjære student, gjem ikke nesa bare ned i pensumbøkene. Ta deg tid til å bygge relasjoner. Fremtiden og mulighetene ligger i de aller fleste tilfellene på utsiden av universitetets fire vegger, bruk mulighetene til å bygge deg et nettverk mens du studerer. Det vil lønne seg på lang sikt.

 

 

Hva vil du bli?

 

Forleden ble jeg sittende å diskutere utdanningsvalg med den yngre garde. Noen var ferdig med bachelor, og mente at det eneste riktige nå var å gå videre på master. Utdanningen er ikke fullført før masteren er på plass var opplevelsen.

Jeg måtte utfordre de på dette, og spørre om det var riktig i forhold til hva som var deres ambisjon og karriereløp. Naturlig nok var usikkerheten stor, hva vil jeg bli når jeg blir stor! Og da er det godt å ha en master i bunn for tryggheten. Jeg er langt på vei enig når jeg hørte bransjene de ønsket å komme inn i, men det gjaldt ikke alle. Der for eksempel varehandelen er et valg, det å drive en butikk eller et kjøpesenter vil ikke en master nødvendigvis gi den merkompetansen man bør tilegne seg. Det kommer mer gjennom arbeidserfaring og andre typer skoler som gir salgstrening, kunde/relasjonstrening.

Mange unge i dag opplever at master er eneste vei til målet. Det er naturligvis ikke sant. En master kan være bra å ha hvis ambisjonen er toppjobb i Statoil, inn i akademia eller et internasjonalt selskap. Det trenger ikke å være et konkurransefortrinn i andre jobber. Er ambisjonen å jobbe seg oppover for eksempel innen tjenesteytende næringer, er praktisk trening vel så viktig. Å bli mer akademisk vil ikke nødvendigvis hjelpe deg. En arbeidsgiver innen bransjer som er mer praktisk rettet kan oppleve at vedkommende er overkvalifisert eller vel så mye feilkvalifisert.

Jeg hører fra flere av våre ledere – «hvorfor skal jeg betale for en master når det er en butikksjef jeg søker». De samme arbeidsgiverne gir også uttrykk for at vedkommende sikkert ikke vil bli i virksomheten, slik at man lærer opp den nyansatte til ingen nytte.

Jeg har selv ansatt personer i tidligere jobber uten master, hvor mastere var blant søkerne, vel vitende om at hadde jeg gjort det så var min opplevelse at jeg ikke kunne innfri forventninger til jobbutvikling. Da tenkte jeg at det var tryggere å ansette en med noe mindre (akademisk) utdannelse og heller gi utvikling og skolering undervegs i jobben.

For mange tror jeg master handler om å «safe». Men hva gjør man da når man opplever at den ikke fører til den jobben man vil ha likevel? Jeg oppfordrer alle til å tenke godt gjennom sine valg for høsten! Norge vil fortsatt trenge mastere og doktorgrader, men også mestere er etterspurt. Annerkjennelse kommer med mestring og resultater man skaper og

God sommer!